Vi har 9 gjester og ingen medlemmer på besøk.
Status på oppkjørte skiløyper i området finner du her (www.skisporet.no).
Turer i Mysusæterområdet
Sykkel / Elvesport / Badeplasser /Fisking
Toppturer i Rondane
Sel kommune
2x Pillarguri,
en kjent fjellprofil fra Otta, og en jente med lur (som også pryder kommunevåpenet),
Pillarguri knyttes til slaget i Kringen, 1612.
Sel kommune er en del av Oppland fylke. Kommunen har et areal på 908 km2, og et befolkningstall på 6088 innbyggere (2004).
Sel kommune er en kommune i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Den grenser i nord til Dovre og Folldal, i nordøst til Sør-Fron, i øst og syd til Nord-Fron, og i vest til Vågå.
Kommuneadministrasjonen finner du på Otta, - som har bystatus med 1682 innbyggere (2012).
Rondane Nasjonalpark
Rondane Nasjonalpark, Norges første nasjonalpark
- Om nasjonalparken (in Norwegian)
- Rondvassbu
- Den siste Peer Gynt
- Rondane og kunsten
- Den gamle Rørosveien
- Lord Gavaghs steinbuer
Attraksjoner i nærområdet
Kvitskriupresteinn ligger i Uldalen - og er verdt et besøk.
- Kvitskiupresteinn
- Gamle Mysusetervei / Uldalen
- Uladammen / Uldalen
- Peer Gynt Hytta
- Veslulfossen
- Reiret
- Storulfossen /Bruresløret
- Rustgruvene
Om RondaneGuide.no
Lokalt initativ for å fortelle om Mysuseter og turmuligheter.
Du leser første utgave av RondaneGuide online. RondaneGuide har i flere år vært en informasjonsavis myntet på turister og tilreisene, samt hyttefolk.
Bak står en gruppe som kaller seg for "Stiglaget". Vi består av en del personer som ønsker å vedlikeholde og utvide stignettet i Mysuseterområdet.
Ta kontakt med stiglaget på mail-adresse:
Her kan du finne gamle Rondane Guide:
Nyttige informasjon
Lokale bedrifter
På Mysuseter finner du følgende:
https://www.stiglaget.no/Velkommen/images/Rondane/Rondane-panorama.png
På de gamle Rørosveiene
Mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen finnes det utallige stier, råk og veier. Her har folk ferdes i hundrevis av år for å utveksle arbeidskraft, bytte eller selge varer.
På de gamle Rørosveiene gjennom Rondane fraktet folk korn fram og kopper tilbake, helt fra Rørosverket kom i gang i 1646.
An-Magritts kjæreste i Falkbergets roman drog forøvrig også over fjellet til Selsverket Kopperverk. Da Rørosferdene tok slutt i midten av forrige århundre, var det mange som tok turen over for å få seg arbeid som tømrer eller gårdsarbeider i Østerdalen om sommeren.
Et par av disse ble Vinje godvenner med, og omtaler dem i "Ferdaminne". Det søre råket gikk fra Mysuseter om Bjørnhollia og videre til Østerdalen. Den mest kjente Rørosvegen er den langs Frya og Furusjøen opp langs Glitra. Der minner navnet Rørosdokka om den gamle ferdselsåren. Videre til Rondavatnet og så ned til Dørålen og Folldal. I den gamle steinbua ved Rondvatnet hvilte de og lastet varene over på båter. Hestene ble leid over Rondhalsen og så spent for igjen i den andre enden av vannet.
Stiene ble brukt helt frem til rundt 1925.
Reinsjegeren, motstandsmannen og turistverten Ottar Havn (1911 – 1998) hadde sitt levebrød av fjellet siden han begynte som jeger i 7 –års alderen.
Påsken 1925 startet han opp med uteservering ved den gamle Peer Gynt hytta med en omsetning på 75 kroner.
I 1932 ble den nye Peer Gynt hytta bygd.
Som forsyningsleder under krigen hadde ikke Ottar tallet på hvor mange rein han skjøt ulovlig for å skaffe mat til folk i dekning.
Alt kjøttet kunne i hvert fall ha fylt hele huset hans. En natt han skjøt 7 rein i Ljosåbotn gikk to tyskere som skulle på Smiubelgen og se på soloppgangen seg uforvarende på kjøtthaugen.
Ottar gikk i dekning og var beredt på det verste, men tyskerne skjønte ikke hva som foregikk og fortsatte turen.
Ottars jakttaktikk under krigen var at det bare skulle smelle en gang. Når han ventet til reinene sto på geledd og skjøt gjennom halsen, kunne han få både to og tre dyr til å falle om gangen på ett eneste skudd.
Ottar og "vesla hans", ho Anna, var i alle år av de mest kjente og populære vertskap i fjellheimen.