På de gamle Rørosveiene

Mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen finnes det utallige stier, råk og veier. Her har folk ferdes i hundrevis av år for å utveksle arbeidskraft, bytte eller selge varer.

På de gamle Rørosveiene gjennom Rondane fraktet folk korn fram og kopper tilbake, helt fra Rørosverket kom i gang i 1646.
An-Magritts kjæreste i Falkbergets roman drog forøvrig også over fjellet til Selsverket Kopperverk. Da Rørosferdene tok slutt i midten av forrige århundre, var det mange som tok turen over for å få seg arbeid som tømrer eller gårdsarbeider i Østerdalen om sommeren.
Et par av disse ble Vinje godvenner med, og omtaler dem i "Ferdaminne". Det søre råket gikk fra Mysuseter om Bjørnhollia og videre til Østerdalen. Den mest kjente Rørosvegen er den langs Frya og Furusjøen opp langs Glitra. Der minner navnet Rørosdokka om den gamle ferdselsåren. Videre til Rondavatnet og så ned til Dørålen og Folldal. I den gamle steinbua ved Rondvatnet hvilte de og lastet varene over på båter. Hestene ble leid over Rondhalsen og så spent for igjen i den andre enden av vannet. 
Stiene ble brukt helt frem til rundt 1925.

Reinsjegeren, motstandsmannen og turistverten Ottar Havn (1911 – 1998) hadde sitt levebrød av fjellet siden han begynte som jeger i 7 –års alderen.

Påsken 1925 startet han opp med uteservering ved den gamle Peer Gynt hytta med en omsetning på 75 kroner.
I 1932 ble den nye Peer Gynt hytta bygd.

Som forsyningsleder under krigen hadde ikke Ottar tallet på hvor mange rein han skjøt ulovlig for å skaffe mat til folk i dekning.
Alt kjøttet  kunne i hvert fall ha fylt hele huset hans. En natt han skjøt 7 rein i Ljosåbotn gikk to tyskere som skulle på Smiubelgen og se på soloppgangen seg uforvarende på kjøtthaugen.
Ottar gikk i dekning og var beredt på det verste, men tyskerne skjønte ikke hva som foregikk og fortsatte turen.
Ottars jakttaktikk under krigen var at det bare skulle smelle en gang. Når han ventet til reinene sto på geledd og skjøt gjennom halsen, kunne han få både to og tre dyr til å falle om gangen på ett eneste skudd.

Ottar og "vesla hans", ho Anna, var i alle år av de mest kjente og populære vertskap i fjellheimen. 

Fiskeguide, informasjon fra: 

Fiskeguide - for Sel kommune
Sel og Nordre Kolloen Statsallmenning

I statsallmenningen kan du fiske på 39 vann og flere fiskeførende elver og bekker. 
Litt over halvparten av disse ligger i Kringseterområdet. Vannene er forholdsvis grunne, og varmes fort opp om sommeren. Området er for det meste skogkledd, men noen av vannene ligger også over skoggrensen. Et yrende fugle- og dyreliv karakteriserer dette fjellpartiet.
Ørret, røye og abbor er artene du finner her. Det tas årlig fisk på 1-2 kg i flere av vannene. Her finner du alt fra fine familievann, til vann for den mer kresne fluefisker.
Lett tilgjengelig område med fiskevann både ved vei, og kortere turer med en til to timers gange. Rene ørretvann finner du i den sørlige delen, med et par unntak.

Ranglartjern og Rondvatnet er det eneste vannet med abbor, her er det tilrettelagt med en gapahuk. Inne på snaufjellet er det i hovedsak vann med både ørret og røye.

1. Nordre Høvringsvatnet: Et middels stort vann beliggende på Høvringen, helt inntil Smuksjøseter Fjellstue. Vannet har naturlig rekruttering, og aure er eneste fiskearten her. Lett tilgjengelig.
2. Midtre Høvringsvatnet:Et veldig lite vann mellom Nordre- og Søre-Høvringsvatn. Her finner du aure. Og det settes her ut fisk annethvert år. Lett tilgjengelig.
3. Søre Høvringsvatnet:Her finner du både aure og røye. Og muligheten for å få fisk i dette vannet er så absolutt tilstede. Naturlig rekruttering.

4. Smiubelgtjern: Hvem kunne tro at det er fisk i denne pytten? Aure er arten, og spennende er det å fiske her med mark. Langstang? Her settes det ikke ut fisk. Vannet er lite, og rekrutteringen god.

5. Rondvatnet: I flere tiår ble vannet regnet for å være fisketomt grunnet surt vann. Men på begynnelsen av 2000- tallet begynte det igjen å bli liv i Rondvatnet. I dag finner du både aure og røye her. Prøv i et av innløpsosene, her finner fisken mat. 

6. Tjerna innover Illmanndalen (9 stk): 

   Mange småtjern på rekke og rad innover Illmanndalen. Tjerna er små, men røya liker seg godt i dette iskalde og klare vannet. I noen av tjerna finner du også aure. Her er muligheten stor for å få fangst. Ypperlige vann for barn når man først er på tur gjennom dalen. 

7. Myldingtjern (Bergetjern): Vannet ligger nede ved Bjørnhollia, og navnet Bergetjern som det også kalles, blir ofte forvekslet med Bergetjern på Mysuseter. I Myldingstjern finner du både aure og røye. 

8.  

   Ranglartjern: Et abborvann på 999 m.o.h. Ett av få abborvann i vårt distrikt. Svært familievennlig vann. Her kan man fiske med mark og dupp, samt kose seg i gapahuken til Fjellstyret. Lett tilgjengelig fra Mysuseter, og sjansen for å få fisk er stor. I vannet går det også noe aure, men disse er i fåtall, men få fisk gir ofte stor fisk.
9. Klufttjern: Nå har vi kommet til Raphamnsfjellet. Her ligger Klufttjern, og aure er arten. Det 

   settes litt fisk her hvert år.

10. Holtjern: Er det vannet som ligger nærmest Raphamn. Her finner du aure, og gyteforholdene er gode. Det settes allikevel noe fisk her hvert år. Det sies også at det er tatt røye her. Lett tilgjengelig fra Raphamn.
11. Øvre Lynningsdalstjern: Et lite vann med aure. Settes fisk en gang i blant.
12. Nedre Lynningsdalstjern: Et enda mindre vann enn Øvre Lynningsdalstjern. Her settes det ikke fisk da det trolig kommer fisk fra Øvre hit ned.
13. Øvre Svarttjern: Idyllisk beliggende, godt skjermet i skog. Aure er arten, og den naturlige rekrutteringen god. 
14. Nedre Svarttjern: Som Øvre ligger dette vannet godt skjermet for vær og vind. Lett tilgjengelig fra Kringsetra. Aure er eneste arten, og fra her ble det tidligere fraktet veldig mye fisk rundt om til de andre fiskevannene i statsallmenningen.
15. Furusjøen: En liten del av vannet ligger i Sel. Her bør man helst ha tilgang til båt. Men det lar seg også gjøre å få fisk fra land. Artene er aure og røye. Du kan også kjøpe fiskekort for Kvam-delen av Furusjøen (fås på butikken på Mysuseter). 
16. Vålåsjøen: Halve vannet ligger i Sel. Aure og røye finner du her, og årlig settes det fisk i vannet. Fordel med båt, men også muligheter fra land. Oterfiske her kan så absolutt anbefales. Veldig lett tilgjengelig.
17. Møretjern: Et veldig lite vann som det årlig settes noen få fisk i. Aure.
18. Hesstjern: Et svært lett tilgjengelig vann. Settes fisk årlig. Men her må man fiske varsomt. Lite vann og skyr fisk, gjør fisket spennende. Aure.  
19. Steindalstjern: Et lite vann i overgangen mellom Kringsetra Nord og Vålåsjøområdet. Noen få aure settes ut årlig. Også her er fisken skyr, så fisket kan være krevende.
20. Smukksjøen: Aure er eneste arten du finner her i dag, selv om det tidligere har vært både harr, røye og abbor her. Naturlig rekruttering. Lett tilgjengelig.
21. Heimtjern: Et vanskelig vann å fiske fra land på. Men muligheten for å få fisk er så absolutt tilstede. Spesielt sent på kvelden eller i dårlig vær. Aure settes ut årlig, røya rekrutterer naturlig. Lett tilgjengelig.  
22. Olastjern: Her finner du bare aure. Det settes ut fisk hvert år. Og området er mye brukt til overnatting. I området rundt finner du flere spennende vann. Skogsområde, godt skjermet for vær og vind. Hit anbefales det å ta med barna. Spesielt med tanke på Gneddtjern omtalt under.
23. Øvre Sleotjern: Her finner du bare aure. Det settes ut fisk hvert år. Og området er mye brukt til overnatting. I området rundt finner du flere spennende vann. Skogsområde, godt skjermet for vær og vind. Hit anbefales det å ta med barna. Spesielt med tanke på Gneddtjern omtalt under. 
24. Nedre Sleotjern: Også her rekrutterer auren naturlig. Både Øvre- og Nedre-Sleotjern er spennende vann i et område skjermet fra vær og vind, og dagens travle hverdag.
25. Gneddtjern: Veldig god naturlig rekruttering av aure, som eneste art. Den gode rekrutteringen gjør vannet til et fangstsikkert fiskevann. Mark og dupp slår godt an, men også flue og dupp, eller små spinnere gjør vei i vellinga.
26. Vatjern: Oppdemt myrtjern med gode muligheter for fast fisk. Årlig settes det ut aure her.
27. Sørenstjern (Holsætertjønne): Vi har nå kommet til Holsetra. Vannet får tilførsel av fisk årlig, aure. Lett tilgjengelig.
28. 6-tjerna: Det er fisk i bare de tre sørligste vannene av 6-tjerna. Det settes ut aure årlig i det største av disse tre, i Sel.
29. Svarttjern: Naturlig rekruttering. Bare aure, og området er godt skjermet i skog. 
30. Harrtjern: Her er det også naturlig rekruttering, men bare år om annet slår dette til. I vannet vil det derfor naturlig være lengere mellom årsklassene.
     

Lågen Fiskeelv, Sone 5 

Fiskebestanden:

Ørret: God bestand, fisk mellom 500g og 1500g. Noe fisk opp mot 3kg. • Harr: Svært god bestand. Fisk mellom 400g og 900g. En stor andel av harren er over 40cm.

Oversikt: 

Bunnsubstratet består av sand og grus. Store deler av juni byr på tildels tøff vading.
Det er rygger, grunner og øyer i elva som krever dypvading. I august blir store deler av elva vadbar. Mest markante høler er Grenethølen, Mathistadhølen og hølen ved Hågåbrue.
Vannet er klart til glasklar. Etter flommen blir elven klarere utover sommeren, og i august er elva glasklar.
Ved raskt stigende eller synkende elv tar det gjerne 2 dager før fiskeforholdene stabiliserer seg. Sammenfaller høy vannstand med god klekking vil man alltid finne fiskbare områder.

Insektlivet

• Mai – oktober: fjærmygg og steinfluer. 
  Juni – oktober: døgnfluer. Mest markante døgnflueklekkinger er med rhodani og aurivilli.
• Baetis rhodani: 1/6 – 1/7.
• Ephemerella aroni (aurivilli): 15/6 – 15/7.
• Små baetis (muticus, niger): 1/6 – 15/9.
• Ingen utpreget vårflueklekkinger. Biller, maur og landinsekter kan gi fint høstfiske.

Fiskekort og annen informasjon

For fiske i Sel og Nordre-Kolloen Statsallmenning trenger man fiskekort administrert av Sel Fjellstyre. Fiskekort fås kjøpt hos lokale forhandlere (bl.a. butikken på Mysuseter), web eller SMS.
Du får også kjøpt fiskekort til private vann, eller vann som er eid av almenninger.

I Gudbrandsdalslågen og Ottaelva i Sel kommune er det Lågen Fiskeelv, Sone 5 som administrerer fiske for sine medlemmer. Fiskekort fås kjøpt hos lokale forhandlere, web eller SMS.
For mer info sjekk www.laagen-fiskeelv.no
For fiske andre steder i regionen, ta kontakt med den lokale turistinformasjonen.
Det er utarbeidet et eget Jakt- og Fiskekart som viser fiskemulighetene i Sel. Dette fås kjøpt på de fleste bensinstasjoner, sportsbutikker osv i kommunen.
Ta hensyn til dyrket mark, bruk jordekantene eller tilrettelagte stier.

Selsverket Sameige

disponerer Storula og Veslula nedenfor statsalmenningen. Bergetjønn på Mysueter og vatna i Raphamnsfjellet (Raphamnstjønna, Småhårrtjønn, Skartjønn og Bergetjønn). Sameiget har også Kleivrudtjønna på Kleivrudåsen. Det er normalt godt fiske i Ula.

Vest for Lågen.

Selsvatnet - bra ørretfiske. Selsvatnet  Sameige. Fiskekort på bensinstasjon Nord-Sel eller butik.

Informasjon på nett

Sel Fjellstyre – Forvalter jakt, fiske, beite, setring osv i Sel og Nordre Kolloen Statsallmenning.
www.sel-fjellstyre.no 

Lågen Fiskeelv – Nettside med mye informasjon om fiskemulighetene i hele Gudbrandsdalslågen og Ottaelva.
www.laagen-fiskeelv.no 

Fishspot – Informasjon om fiskemuligheter i Østerdalen og Oppland. Nettbasert fiskekortsalg.
www.fishspot.no 

Inatur – Informasjon om jakt, fiske og overnattingsmuligheter i hele landet. Nettbasert kortsalg, og bestilling av overnatting.
www.inatur.no 

Norges Fjellstyresamband – Her finner du en oversikt over landets fjellstyrer. Disse forvalter til sammen flere tusen fiskevann, og dekker de fleste store høyfjellsområdene i Sør- og Midt-Norge.
www.fjellstyrene.no 

Inasjonalparker – Informasjon om verneområdene i Rondane og Dovre-Sunndalsfjella.
www.nasjonalparker.org 

Sverre Lien fra Dahle og Otta, (Nprges fohenvæende, og kanskje eneste profesjonelle ferskvannsfisker)  viser her sin fangst (ca. 1980).