Vi har 105 gjester og ingen medlemmer på besøk.

På de gamle Rørosveiene

Mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen finnes det utallige stier, råk og veier. Her har folk ferdes i hundrevis av år for å utveksle arbeidskraft, bytte eller selge varer.

På de gamle Rørosveiene gjennom Rondane fraktet folk korn fram og kopper tilbake, helt fra Rørosverket kom i gang i 1646.
An-Magritts kjæreste i Falkbergets roman drog forøvrig også over fjellet til Selsverket Kopperverk. Da Rørosferdene tok slutt i midten av forrige århundre, var det mange som tok turen over for å få seg arbeid som tømrer eller gårdsarbeider i Østerdalen om sommeren.
Et par av disse ble Vinje godvenner med, og omtaler dem i "Ferdaminne". Det søre råket gikk fra Mysuseter om Bjørnhollia og videre til Østerdalen. Den mest kjente Rørosvegen er den langs Frya og Furusjøen opp langs Glitra. Der minner navnet Rørosdokka om den gamle ferdselsåren. Videre til Rondavatnet og så ned til Dørålen og Folldal. I den gamle steinbua ved Rondvatnet hvilte de og lastet varene over på båter. Hestene ble leid over Rondhalsen og så spent for igjen i den andre enden av vannet. 
Stiene ble brukt helt frem til rundt 1925.
rorosvegen tegn