Porten til Rondane

Ref. Mimir sin presentasjon, og konklusjon om at nåværende parkeringsplass på Spranget bør bli liggende, sett ut fra deres "mulighetsstudie". Det er det jo mange av oss som er glade for.

Rondanes rolle som spydspiss i markedsføringen av Norge som turistmål er viktig for Norddalsregionen. 
Ønsket om at reinsstammen igjen skal finne tilbake til gamle beiteområder på Ula-siden av Rondanemassivet er i tillegg en meget fokusert oppgave. Det betyr også konflikter og begrensninger i forhold til turisttilstrømningen. "Ja takk, begge deler" er et vanskelig valg for mange.  
 
Hvis vi kan finne nøkkelen, dvs. et plausibelt forslag til hvordan reinen igjen skal ferdes i disse områdene og samtidig tilrettelegge for turister og menneskelig trafikk i parken, så vil det (sannsynligvis) bety at regionen vil få tilgang til offentlige midler for å etablere dette.
Det å få med private aktører bli enklere, hvis en kan finne områder der det sannsynliggjøres en økonomisk mulighet. Det vil selvfølgelig også påvirke hele regionen på en positiv måte.  

I dag er parkeringsplassen på Spranget blitt utpekt som et problem av mange, da den fører mange inn i Nasjonalparken, og trafikken av folk herfra sprer seg ukontrollert som en "blekksprut" ut i Nasjonalparken, til hinder for at villreinstammen kan trekke ned mot Ula-området.
Pga. dens betydning som en "turistmagnet", og viktighet for regionen, så anbefaler likevel Mimir at parkeringsplassen beholdes på Spranget. Reins-problematikken har ikke vært en del av Mimirs mandat.

Det kan virke som en nå har gått seg litt fast, og at en på den måten risikerer tiltak som kan gi konsekvenser som en ikke ønsker?

Kanskje bør en tenke helt nytt?

Det foregår tross alt mye spennende både rundt turistbransjen og reinsforskning/viten, miljø, forminner osv.
Turistene blir stadig flere, både nordmenn og fra fjerne land, og ser på Rondane som urørt natur. Turutstyr blir mer og mer sofistikert, og påbud og restriksjoner blir neste umulig å håndtere, og fører ofte til konflikter.

Kanskje vil en kunne oppnå det en ønsker, ved å ta fatt i yngre generasjon, fjellvandrere og turister, og få folk til å forstå viktigheten av ikke forstyrre reinen.
Denne informasjon bør gis på det stedet hvor de alle går ut i fra, dvs. på parkeringsplassen. 
Dessverre er dagens parkeringsplass på Spranget lite egnet for å etablere nødvendig infrastruktur, som kan brukes til slik virksomhet. Plassen ligger åpent og veldig synlig fra alle kanter.

Derfor, - hvis en i stedet flytter parkeringen noen hundre meter nærmere Mysusæter, og legger den ut mot Ula, retning Brudesløret/Storulfossen, så åpner det seg straks større muligheter.

• Parkeringsplassen blir liggende skjermet og mye mindre synlig enn dagens parkeringsplass.
• Plassen kan dermed økes i størrelse uten at det blir noe problem, med plass til alle.
• Det kan også etableres noen bygninger på plassen, uten at det nødvendigvis blir et problem.
  Bygningene blir et nødvendig verktøy for å gjennomfører nødvendige tiltak, samt gi en
  verdiøkning for turister, fjellfolk, myndigheter/forvaltning og merkantil virksomhet.
• Med Bruresløret/Storulfossen som en stedsnær attraksjon, så vil mange holde seg i dette området, før de reiser tilbake.  De har dermed fått med seg en attraksjon, pluss at de har fått ett flott inntrykk av Rondanemassivet.
• Den nye parkeringsplassen, med de muligheter den tilbyr, bør være en attraksjon i seg selv.

                                                                                                                                            Bilde fra Trollstigen Parkering (som et eksempel)

Innhold kan f.eks. være:
- Kafeteria/ kurs/ skole/ møte fasiliteter.
- Toalettfasiliteter.
- Kiosk / turisteffekter / fjelltureffekter / turproviant (fra automater).
- Salg av lokale spesialiteter (tyttebær/spekepølse/lefse etc./håndarbeid).
- Bakeriutsalg.
- Informasjon og "oppdragelse" i forhold til villrein.
- DNT turinfo / toppturinfo etc..
- Fjellstyreinfo / kommune info / fiske / etc..
- Beredskapsbu/informasjonspunkt for Røde Kors.
- Elvekajakk-terrensykkel – ski infosenter.
- Rondane Nasjonalpark (biologi / geologi / historie / vær, klima forurensning / forskning etc.) infosenter.
- Vinter varmestue / sauna / kaldtbad (elvevann) tilbud?
- Villrein / forskning / jakt / overvåkning / informasjon.

En sammenligning kan være parkeringsplassen ved Trollstigen, der en har et "signalbygg", og mindre små buer langs parkeringen med diverse tilbud.
Bygning(ene) skal være unike bygningsmessig, og gjerne ha glass og stein (inspirasjon fra f.eks. Peer-Gynt hytta).

• Fra parkeringen etableres et stinett som først og fremt går ned til Bruresløret/Storulfossen, med utsiktspunkt/ramper til foss og Rondane-utsikt.  Stien bør være tilpasset rullestol og barnevogn.
• Stinettet bør videreføres, med en bru over Ula, og ned i retning Kåsen, Peer-Gynt hytta (Høvringen).  Deler av stien bør være tilpasset både hestetråkk og sykkel, slik at det blir en/flere
  populære rundturer med utgangspunkt Mysusæter.
• Brua må være tilpasset løypemaskinen, slik at dagens krysning kan flyttes, og skiløypene kan kjøres den perioden det er snø, uavhengig av isforhold i Ula.
• Det kan lages en "kajakk-brygge" nede ved fossen, der kajakk-interesserte kan start fra, og det f.eks. kan tilbys elve-kajakk aktivitet i en kommersiell sammenheng.
• I tillegg kan kanskje arrangeres juvvandring nedover Ula? Mulighetene er mange.
• En vil på denne måten få en parkeringsplass, som i seg selv blir en opplevelse og et reisemål.
  Store deler av de besøkende vil mest sannsynlig dermed oppholde seg i nærheten av parkeringsplassen, før de reiser nedover igjen.
  
  

Kanskje et "signalbygg"?

                                Eksempel på signalbygg Trollstigen

Ved å etablere en slik bygning og en parkeringsplass med mange funksjoner, så får Sel kommune det de alltid har manglet, en visualisering av "Porten til Rondane", med mulighet for å gi en verdiøkning til turister og en identitet til lokalbefolkningen og hyttefolk.
Plassen vil gi bli et turmål i seg selv, og vil bli en "skolestue" der gamle og unge får den informasjon som skal til for at reinsstammen blir sett som og oppfattet som en ressurs og eksotisk arv som skal tas vare på også de neste mange år.
Plassen vil kunne tilby møte- og kurslokaler i et fantastisk landskap, og med Bruresløret/Storulfossen som nærmeste nabo.  Lokaler kan utbygges/utvides under terreng, slik at en får den plass en trenger.

Ca. 7 – 800 meter unna er det også tilgjengelig kloakk og strøm, som kan føres oppover relativt enkelt i skrånende terreng.

Plassen vil gi kommunen og området en identitet som vil gi muligheter også i forhold til kommersiell utnyttelse, både i forhold til Mysusæter, Høvringen, Otta og Norddalen forøvrig.
- og forhåpentlig gi villreinen en gyllen mulighet for å ta tilbake de beiteområdene som de forlot for 30(?) år siden..

Andre tiltak/muligheter:

• Redningsaksjoner i Nasjonalparken bør som hovedregel foregå med redningsfolk langs bakken, og ikke helikopter. Det bør forøvrig ikke flys over Rondane i lav høyde (hverken fra ambulanse, private eller militære fly, hanglider med/uten motor).
• Reinsjakten/forvaltning av stammen bør vurderes om det kan gjennomføres på en mer skånsom måte? Det kan administreres fra parkeringsplassen.
• Forskere og andre "forståsegpåere" bør ikke få lov til å kjøre snøskuter/helikopter, men bruke beina (Heitkøttermetoden).  Utgangspunkt parkeringsplassen. 
  
   

MULIGHETER

Hvorfor er det så viktig med en slik "port til Rondane"
- Svaret er forvaltning.
Forvaltning av Nasjonalparken, slik at den også er en attraksjon om 10 til 500 år.

Dette gir mange muligheter, og betyr mye og nye aktivitet, samt en styrt og kommersiell utnyttelse av turiststrømmen, samt en gjennomførbar besøksstrategi,
og til sammen har et felles mål og kan gå hånd i hånd, til glede for alle.

Dette kan være tiltak knyttet til: 

• Miljøendringer
  Den globale oppvarming er et "hot" tema, og påvirker selvsagt også Nasjonalparken. Kartlegging av konsekvensene rundt dette må dokumenteres. 
  Tiltakene vil neppe skje lokalt, men kunnskap gir verden håp om at noe kan gjennomføres. 
  Kanskje kan en også gjøre noe lokalt, tenker på f.eks. botaniske hjelpetiltak, for at planter og dyr ikke skal dø ut, men kanskje reetableres i andre områder??  
  Det samme gjelder eventuelle senarioer knyttet til forurensing.
• Villrein
  Forskning av villrein er å samle viten, men også forsøke å unngå å stresse reinen unødig i forbindelse med arbeidet.
  Kunnskap om mennesket adferd og ferdsel er også viktig i forvaltningen av villreinen.  Hvordan påvirker turgåere, turister, rovdyr og klimaendringer villreinens valg av beiteområder? 
  Hvordan kan informasjon og opplæring påvirke dette?  
  
  Tilsvarende ved jakt. Kanskje bør en forvalte størrelsen av stammen på en mer styrt måte?
• Enkelte områder er sårbare i forhold til planter, og en bør kunne gi informasjon både om hva en må og hva en ikke må i forhold til dette. 
  Informasjon vil også gi turen mer spenning og innhold.
• Forsøpling.  Informasjon, hva forventer en av besøkende i parken, 
  Pluss at en har et oppsamlingspunkt, der folk kan avlevere sitt søppel.  Folk må også oppfordres til å ta med det søppel en finner i naturen.
• Støy
  Motorisert ferdsel er forbudt i Nasjonalparken.  Dette er ikke konsekvent, da en har en del motorisert trafikk både i luften, på veiene, i terrenget vinterstid pluss at en har båttrafikk.
  All ferdsel bør omlegges til batteridrift.  Dette er mulig, ved at en på sikt fremfører strøm til Rondvassbu, pluss at en kan ha diverse ladestasjoner ved parkeringen. 
  All type helikoptertrafikk (også ambulansehelikopter) og lave overflygninger (inkl. militærfly, hangglidere, med og uten motor) bør forbys.  
  Den nye parkeringsplassen vil være et fint utgangspunkt for en redningsgruppe som sørger for sikkerheten for besøkende i parken.    
• Droner 
  Forskning og overvåkning av parken bør foregå med droner.  Droner kan kjøres høyt og ha gode kameraer, - og et slikt dronemiljø kan plasseres på parkeringen. 
  Ved å overvåke f.eks. reinen med droner, så vil en få en mye større oppfatning av hvor forstyrrende mennesker og villdyr er på reinen.  Det betyr mindre stress for dyrene fra forskernes side.
  En kan snart kunne benytte droner til å bringe hjelp ut til folk som er i nød, men også praktiske oppgaver som proviant inn til Rondvassbu.
• Vitensenter og Forskning
  Med et senter tett på Nasjonalparken vil en kunne i vareta og overvåke ferdselen på en god måte. Her vil besøkende også kunne legge igjen informasjon som kanskje kan være nyttig i forvaltningen av parken.
  Senteret vil kunne være et utgangspunkt for å samle nyttig informasjon i forhold til forekomster av f.eks. jerv, fjellrev og andre dyrearter som det er interessant å følge.
• Besøksstrategi i praksis:
  Senteret vil gi besøkende en opplevelse, som for mange er tilstrekkelig til at de reiser tilbake og bruker pengene på f.eks. Mysusæter, Otta og andre plasser i Norddalen.
  Senteret blir et turmål i seg selv.
  Senteret vil gi informasjon som geleider og informerer besøkende slik at de mest mulig ikke forstyrrer reinen, men tar ruter som er hensiktsmessig i forhold til turmål. 
  Senteret vil gi kunne brukes som en lærestue for skoler og besøkende, med utflukter ut i virkelig natur.
• Senteret vil gi inntekter og arbeidsplasser som forhåpentlig vil kunne bidra til å holde driftskostnaden nede.
  Sel får en attraksjon, og muligheter for å bygge opp et spennende miljø for å ivareta Nasjonalparken.

Med andre ord, med en flytting av parkeringen og oppbygging av et slikt senter vil en kunne få en
"vinn vinn" situasjon i forhold til det meste, ikke minst knyttet til villrein, besøksstrategi og generell forvaltning av parken.