Porten til Rondane

Ref. Mimir sin presentasjon, og konklusjon om at nåværende parkeringsplass på Spranget bør bli liggende, sett ut fra deres "mulighetsstudie". Det er det jo mange av oss som er glade for.

Rondanes rolle som spydspiss i markedsføringen av Norge som turistmål er viktig for Norddalsregionen.
Ønsket om at reinsstammen igjen skal finne tilbake til gamle beiteområder på Ula-siden av Rondanemassivet er i tillegg en meget fokusert oppgave. Det betyr også konflikter og begrensninger i forhold til turisttilstrømningen. "Ja takk, begge deler" er et vanskelig valg for mange.

Hvis vi kan finne nøkkelen, dvs. et plausibelt forslag til hvordan reinen igjen skal ferdes i disse områdene og samtidig tilrettelegge for turister og menneskelig trafikk i parken, så vil det (sannsynligvis) bety at regionen vil få tilgang til offentlige midler for å etablere dette.
Det å få med private aktører bli enklere, hvis en kan finne områder der det sannsynliggjøres en økonomisk mulighet. Det vil selvfølgelig også påvirke hele regionen på en positiv måte.

I dag er parkeringsplassen på Spranget blitt utpekt som et problem av mange, da den fører mange inn i Nasjonalparken, og trafikken av folk herfra sprer seg ukontrollert som en "blekksprut" ut i Nasjonalparken, til hinder for at villreinstammen kan trekke ned mot Ula-området.
Pga. dens betydning som en "turistmagnet", og viktighet for regionen, så anbefaler likevel Mimir at parkeringsplassen beholdes på Spranget. Reins-problematikken har ikke vært en del av Mimirs mandat.

Det kan virke som en nå har gått seg litt fast, og at en på den måten risikerer tiltak som kan gi konsekvenser som en ikke ønsker?

Kanskje bør en tenke helt nytt?

Det foregår tross alt mye spennende både rundt turistbransjen og reinsforskning/viten, miljø, forminner osv.
Turistene blir stadig flere, både nordmenn og fra fjerne land, og ser på Rondane som urørt natur. Turutstyr blir mer og mer sofistikert, og påbud og restriksjoner blir neste umulig å håndtere, og fører ofte til konflikter.

Kanskje vil en kunne oppnå det en ønsker, ved å ta fatt i yngre generasjon, fjellvandrere og turister, og få folk til å forstå viktigheten av ikke forstyrre reinen.
Denne informasjon bør gis på det stedet hvor de alle går ut i fra, dvs. på parkeringsplassen.
Dessverre er dagens parkeringsplass på Spranget lite egnet for å etablere nødvendig infrastruktur, som kan brukes til slik virksomhet. Plassen ligger åpent og veldig synlig fra alle kanter.

Derfor, - hvis en i stedet flytter parkeringen noen hundre meter nærmere Mysusæter, og legger den ut mot Ula, retning Brudesløret/Storulfossen, så åpner det seg straks større muligheter.

Parkeringsplassen blir liggende skjermet og mye mindre synlig enn dagens parkeringsplass.
Plassen kan dermed økes i størrelse uten at det blir noe problem, med plass til alle.
Det kan også etableres noen bygninger på plassen, uten at det nødvendigvis blir et problem.
Bygningene blir et nødvendig verktøy for å gjennomfører nødvendige tiltak, samt gi en
verdiøkning for turister, fjellfolk, myndigheter/forvaltning og merkantil virksomhet.
Med Bruresløret/Storulfossen som en stedsnær attraksjon, så vil mange holde seg i dette området, før de reiser tilbake. De har dermed fått med seg en attraksjon, pluss at de har fått ett flott inntrykk av Rondanemassivet.
Den nye parkeringsplassen, med de muligheter den tilbyr, bør være en attraksjon i seg selv.

Park1
Bilde fra Trollstigen Parkering (som et eksempel)

Innhold kan f.eks. være:
- Kafeteria/ kurs/ skole/ møte fasiliteter.
- Toalettfasiliteter.
- Kiosk / turisteffekter / fjelltureffekter / turproviant (fra automater).
- Salg av lokale spesialiteter (tyttebær/spekepølse/lefse etc./håndarbeid).
- Bakeriutsalg.
- Informasjon og "oppdragelse" i forhold til villrein.
- DNT turinfo / toppturinfo etc..
- Fjellstyreinfo / kommune info / fiske / etc..
- Beredskapsbu/informasjonspunkt for Røde Kors.
- Elvekajakk-terrensykkel – ski infosenter.
- Rondane Nasjonalpark (biologi / geologi / historie / vær, klima forurensning / forskning etc.) infosenter.
- Vinter varmestue / sauna / kaldtbad (elvevann) tilbud?
- Villrein / forskning / jakt / overvåkning / informasjon.

En sammenligning kan være parkeringsplassen ved Trollstigen, der en har et "signalbygg", og mindre små buer langs parkeringen med diverse tilbud.
Bygning(ene) skal være unike bygningsmessig, og gjerne ha glass og stein (inspirasjon fra f.eks. Peer-Gynt hytta).

Fra parkeringen etableres et stinett som først og fremt går ned til Bruresløret/Storulfossen, med utsiktspunkt/ramper til foss og Rondane-utsikt. Stien bør være tilpasset rullestol og barnevogn.
Stinettet bør videreføres, med en bru over Ula, og ned i retning Kåsen, Peer-Gynt hytta (Høvringen). Deler av stien bør være tilpasset både hestetråkk og sykkel, slik at det blir en/flere
populære rundturer med utgangspunkt Mysusæter.
Brua må være tilpasset løypemaskinen, slik at dagens krysning kan flyttes, og skiløypene kan kjøres den perioden det er snø, uavhengig av isforhold i Ula.
Det kan lages en "kajakk-brygge" nede ved fossen, der kajakk-interesserte kan start fra, og det f.eks. kan tilbys elve-kajakk aktivitet i en kommersiell sammenheng.
I tillegg kan kanskje arrangeres juvvandring nedover Ula? Mulighetene er mange.
En vil på denne måten få en parkeringsplass, som i seg selv blir en opplevelse og et reisemål.
Store deler av de besøkende vil mest sannsynlig dermed oppholde seg i nærheten av parkeringsplassen, før de reiser nedover igjen.

Kanskje et "signalbygg"?

Park2
Eksempel på signalbygg Trollstigen

Ved å etablere en slik bygning og en parkeringsplass med mange funksjoner, så får Sel kommune det de alltid har manglet, en visualisering av "Porten til Rondane", med mulighet for å gi en verdiøkning til turister og en identitet til lokalbefolkningen og hyttefolk.
Plassen vil gi bli et turmål i seg selv, og vil bli en "skolestue" der gamle og unge får den informasjon som skal til for at reinsstammen blir sett som og oppfattet som en ressurs og eksotisk arv som skal tas vare på også de neste mange år.
Plassen vil kunne tilby møte- og kurslokaler i et fantastisk landskap, og med Bruresløret/Storulfossen som nærmeste nabo. Lokaler kan utbygges/utvides under terreng, slik at en får den plass en trenger.

Ca. 7 – 800 meter unna er det også tilgjengelig kloakk og strøm, som kan føres oppover relativt enkelt i skrånende terreng.

Plassen vil gi kommunen og området en identitet som vil gi muligheter også i forhold til kommersiell utnyttelse, både i forhold til Mysusæter, Høvringen, Otta og Norddalen forøvrig.
- og forhåpentlig gi villreinen en gyllen mulighet for å ta tilbake de beiteområdene som de forlot for 30(?) år siden..

Andre tiltak/muligheter:

Redningsaksjoner i Nasjonalparken bør som hovedregel foregå med redningsfolk langs bakken, og ikke helikopter. Det bør forøvrig ikke flys over Rondane i lav høyde (hverken fra ambulanse, private eller militære fly, hanglider med/uten motor).
Reinsjakten/forvaltning av stammen bør vurderes om det kan gjennomføres på en mer skånsom måte? Det kan administreres fra parkeringsplassen.
Forskere og andre "forståsegpåere" bør ikke få lov til å kjøre snøskuter/helikopter, men bruke beina (Heitkøttermetoden). Utgangspunkt parkeringsplassen.

MULIGHETER

Hvorfor er det så viktig med en slik "port til Rondane"
- Svaret er forvaltning.
Forvaltning av Nasjonalparken, slik at den også er en attraksjon om 10 til 500 år.

Dette gir mange muligheter, og betyr mye og nye aktivitet, samt en styrt og kommersiell utnyttelse av turiststrømmen, samt en gjennomførbar besøksstrategi,
og til sammen har et felles mål og kan gå hånd i hånd, til glede for alle.

Dette kan være tiltak knyttet til:

Miljøendringer
Den globale oppvarming er et "hot" tema, og påvirker selvsagt også Nasjonalparken. Kartlegging av konsekvensene rundt dette må dokumenteres.
Tiltakene vil neppe skje lokalt, men kunnskap gir verden håp om at noe kan gjennomføres.
Kanskje kan en også gjøre noe lokalt, tenker på f.eks. botaniske hjelpetiltak, for at planter og dyr ikke skal dø ut, men kanskje reetableres i andre områder??
Det samme gjelder eventuelle senarioer knyttet til forurensing.
Villrein
Forskning av villrein er å samle viten, men også forsøke å unngå å stresse reinen unødig i forbindelse med arbeidet.
Kunnskap om mennesket adferd og ferdsel er også viktig i forvaltningen av villreinen. Hvordan påvirker turgåere, turister, rovdyr og klimaendringer villreinens valg av beiteområder?
Hvordan kan informasjon og opplæring påvirke dette?

Tilsvarende ved jakt. Kanskje bør en forvalte størrelsen av stammen på en mer styrt måte?
Enkelte områder er sårbare i forhold til planter, og en bør kunne gi informasjon både om hva en må og hva en ikke må i forhold til dette.
Informasjon vil også gi turen mer spenning og innhold.
Forsøpling. Informasjon, hva forventer en av besøkende i parken,
Pluss at en har et oppsamlingspunkt, der folk kan avlevere sitt søppel. Folk må også oppfordres til å ta med det søppel en finner i naturen.
Støy
Motorisert ferdsel er forbudt i Nasjonalparken. Dette er ikke konsekvent, da en har en del motorisert trafikk både i luften, på veiene, i terrenget vinterstid pluss at en har båttrafikk.
All ferdsel bør omlegges til batteridrift. Dette er mulig, ved at en på sikt fremfører strøm til Rondvassbu, pluss at en kan ha diverse ladestasjoner ved parkeringen.
All type helikoptertrafikk (også ambulansehelikopter) og lave overflygninger (inkl. militærfly, hangglidere, med og uten motor) bør forbys.
Den nye parkeringsplassen vil være et fint utgangspunkt for en redningsgruppe som sørger for sikkerheten for besøkende i parken.
Droner
Forskning og overvåkning av parken bør foregå med droner. Droner kan kjøres høyt og ha gode kameraer, - og et slikt dronemiljø kan plasseres på parkeringen.
Ved å overvåke f.eks. reinen med droner, så vil en få en mye større oppfatning av hvor forstyrrende mennesker og villdyr er på reinen. Det betyr mindre stress for dyrene fra forskernes side.
En kan snart kunne benytte droner til å bringe hjelp ut til folk som er i nød, men også praktiske oppgaver som proviant inn til Rondvassbu.
Vitensenter og Forskning
Med et senter tett på Nasjonalparken vil en kunne i vareta og overvåke ferdselen på en god måte. Her vil besøkende også kunne legge igjen informasjon som kanskje kan være nyttig i forvaltningen av parken.
Senteret vil kunne være et utgangspunkt for å samle nyttig informasjon i forhold til forekomster av f.eks. jerv, fjellrev og andre dyrearter som det er interessant å følge.
Besøksstrategi i praksis:
Senteret vil gi besøkende en opplevelse, som for mange er tilstrekkelig til at de reiser tilbake og bruker pengene på f.eks. Mysusæter, Otta og andre plasser i Norddalen.
Senteret blir et turmål i seg selv.
Senteret vil gi informasjon som geleider og informerer besøkende slik at de mest mulig ikke forstyrrer reinen, men tar ruter som er hensiktsmessig i forhold til turmål.
Senteret vil gi kunne brukes som en lærestue for skoler og besøkende, med utflukter ut i virkelig natur.
Senteret vil gi inntekter og arbeidsplasser som forhåpentlig vil kunne bidra til å holde driftskostnaden nede.
Sel får en attraksjon, og muligheter for å bygge opp et spennende miljø for å ivareta Nasjonalparken.

Med andre ord, med en flytting av parkeringen og oppbygging av et slikt senter vil en kunne få en
"vinn vinn" situasjon i forhold til det meste, ikke minst knyttet til villrein, besøksstrategi og generell forvaltning av parken.

Parkering Spranget

Skrevet av Ola Toftdahl

Hvis du har lyst på en fottur i Rondane, men lurer på hva du skal finne på, har Rondane mye å by på, dette vet vi alle.
De korte turene kan være like fine som de lange, de lave turene like fine som de høye, det er jo derfor Mysusæter er et så fantastisk utgangspunkt.
Turen jeg skal prøve å formidle her er av de lengre og høyere, og bør absolutt vurderes om man er glad i høye og lange turer.

Vi gikk alle toppene over 2000 meter i Rondane i en sleng sommeren 2015 med en ambisjon om å fullføre, ingen rekord skulle slås.

Vi startet ca kl 04 om morgen fra Rondvassbu. Vi gikk turen litt ut i august, og det er det relativt mørkt så tidlig på morgen på denne tiden av året, så vi brukte hodelykter det første stykket. Jeg tror uansett at det er lurt å ha dette i sekken på denne turen.

Vi gikk med høydemåler, og hadde bestemt oss for å holde jevnt tempo, og ikke la oss rive med i starten, 10 høydemeter i minuttet er ikke veldig fort, men gir allikevel god progresjon.
Etter ca en og en halv time var vi på dagens første topp, Veslesmeden med soloppgang.

Turen går så videre mot Storsmeden. Det har blitt en ganske tydelig sti frem til det laveste punktet på Smedbandet og veien er lett å finne, men hold gjerne litt til høyre ned knausen mot bandet.

Fra det laveste punktet på bandet begynner egentlig de eneste litt krevende passasjene på hele ruta, det er tydelig spor men flere alternative veier å gå. Ettersom vi hadde gått samme sted bare noen uker før valgte vi samme rute som sist.
Absolutt greit å ha tatt dette stykke før, da slipper man å rote og kaste bort tid. Vi passerte den første knausen på høyre side, så gikk vi over mot venstre, før neste og egentlig siste litt luftige punkt ble passert på høyre side.
Men her er som sagt flere muligheter. Videre opp til Storsmeden gir ruta seg selv, men vi holdt litt mot venstre eggen følges mer eller mindre hele tiden videre, opp til en nordlig utstikker fra hovedtoppen, så følger man ryggen bort til hovedtoppen.

Smedbandet er klart en passasje som krever fjellerfaring, både i forhold til veivalg og for å vurdere forholdene.
Det kan ved nedbør være glatt på enkelte utsatte partier og forsiktighet må utvises.

Veien videre mot Trolltind følger normalruta fra Storsmeden ned til bandet mot Steet, litt løs ur men relativt greit å finne veien.
Det lønner seg nok å holde litt mot venstre av ryggen, og her er også sporene tydeligst.

Fra bandet fulgte vi den brede ryggen opp mot Steet, før vi brøt av mot Trolltind når vi var på høyde med starten på ryggen av Trolltind, ca 1800 moh.
Det er løst bortover i denne sida og ingen definert sti. Det er muligens bedre å følge ryggen mot Steet lengre, og velge og ta av ved høyde ca 1860.
En liten omvei, men trolig mindre løst. Når man når starten på ryggen mot Trolltind følges eggen, et par litt luftige partier, men ikke verre en Smedbandet, bortover til høyde 1897.
Derfra velger man etter hvert å gå litt ned i siden mot vest og krysser over noen grusrenner, til man kommer bort i selve flanken på Trolltind.
Det er både enkelte små varder og delvis et tråkk som gjør det ganske greit å finne veien. Når man kommer ut på flanken er det greit opp mot selve toppen.

Vi nådde toppen av Trolltind etter ca 4 timer, og nøt utsikten fra kanskje den mest bortgjemte av alle Rondanes stortopper.
Vi hadde tidligere gått ryggen mot nord ned fra toppen, og skulle samme vei i dag. Den ura er trolig den groveste man finner i Rondane, og egentlig ikke noen stor opplevelse.
Takk og pris fant vi en relativt lang snøbakke selv om vi var midt i august, og sparte føtter og knær for mye lidelse ved å rutsje ned denne snøbakken flere hundre høydemeter.

Etappen videre ut Verkisdalen er lang, men går i snilt joggeskoterreng.
Det er lite å tjene på holde maksimal høyde ettersom man uansett skal krysse flere bekker og ikke minst Bergedalsbekken ved foten av Digerronden.
Vi valgte en mellomting og fulgte stien et stykke til denne markert mister høyde, da brøt vi av og holdt høyden, i terrenget, ca 1250 moh, med kurs direkte mot Digerronden.
Bergedalsbekken ble krysset på ca 1200 moh, her er ingen bro så elva må vades, men det byr på få problemer.

Har du vært på Digerronden vet du at den fremstår som en endeløs ur. 800 høydemeter med løs ur fra du krysser elva til du står på toppen..
Det er absolutt ikke en veldig spennende del av turen, men utsikten er egentlig såpass fin at man med rett fokus når toppen greit.
Opp fjellsiden er det ingen definerte veivalg, og alt er mer eller mindre løs ur.

Flere har beskrevet at man på Digerronden er halvveis både i tid og distanse på denne rundturen, vi opplevde det samme, og tror dette er en god pekepinn.

Veien videre mot de to Midtrondene og Høgronden følger greit ryggen mer eller mindre hele stykket. Det er et markert tråkk og enkelt å finne frem om sikten er god.

Vi nådde Høgronden 10 og en halv time etter at vi startet fra Rondvassbu.

Ned fra Høgronden gikk vi raskt vekk i fra stien med kurs mot syd i håp om finne noe snø i juvet ned mot Langlupdalen.
Vi lykkes vel sånn delvis, en liten snøbakke ga litt lettere nedstigning i en ellers flakete og guffen ur.
Ikke bratt men stedvis veldig løst. Elva krysset vi på samme sted som stien opp mot Rondeslottet.

Turen opp til Rondeslottet følger tydelig sti, jevn stigning og en rute som mange går som en del av turen fra Rondvassbu til Bjørnhollia.
Dette er den lengste bakken på helle turen, med en stigning på nesten 1000 høydemeter. Fra Rondeslottet følger man tydelig sti videre over Vinjeronden, og videre ned til bandet mellom Vinjeronden og Storronden.
Fra bandet begir man seg så opp i retning Storronden, det er til dels litt grov og løs ur, men en betydelig mer spennende rute opp enn den vanlige ruta som «alle» går til Storronden..

Med nesten 4500 høydemeter i bein og knær er turen ned fra Storronden uten underholdningsverdi, og fokuset var for oss enkelt, nå ville vi bli ferdige med dette.

Vi brukte snaue 17 timer på turen, vi verken løp eller jogget, men passet på å holde jevn fart hele dagen og relativt korte pauser på hver topp, men la inn to gode pauser underveis.
At noen har gjort unna denne turen på drøye ni timer er mildt sagt imponerende. Vi hadde tørre forhold hele veien og det sparte oss nok for mye tid på alle nedstigningene.
Med våte og glatte steiner kan man fort legge på flere timers gange på denne turen. Litt mer snø kunne gitt litt raskere og mindre slitsom nedstigning.
Om man legger turen til midten av juli en normal sommer, får man en del «gratis» med snøbakkene på vei ned fra toppene.
Ikke minst fra Trolltind og Høgronden vil det være mye å spare.

Bør man gå denne turen «med klokka» slik vi gjorde, eller finnes det andre enklere eller raskere ruter?
Jeg tror uansett det er lurt å begynne med den mest krevende delen mens man er utvilt, det betyr Smedbandet så tidlig som mulig.
Samtidig er det lettere å gå opp enn ned Smedbandet. Så vidt jeg vet gikk Vegard Ulvang denne turen for noen år siden, og de valgte å gå samme vei tilbake fra Trolltind, via Rondehalsen og ned til foten av Digerronden, før de fulgte samme vei som oss videre.
Ola Hovdenak som har tatt turen på 9 timer og 15minutter!, valgte samme vei som oss

Hvem kan så gå denne turen, må man ha spesielle kvalifikasjoner eller gjøre noen særlige forberedelser?
Vel egentlig ikke, man behøver ikke klatreerfaring eller klatreutstyr, men man bør være vant til å gå i stein og ur, noe det er uendelig mye av.
Man bør nok heller ikke ha utstrakt høydeskrekk, da tror jeg første del av turen ikke gir mye glede.
Turen er lang, mer enn 40 kilometer og mer enn 4500 høydemeter skal tilbakelegges, så en viss grunntrening er påkrevd.
Mest av alt dreier det seg om motivasjon til å gidde å holde på så lenge.
Ettersom det er få muligheter for en kort retur bør absolutt værutsiktene være gode.
Vi møtte to stykker i samme ærend som oss, de måtte bryte før Rondeslottet sommeren 2014 på grunn av tordenvær.
De gikk da ned til Bjørnhollia, uansett en god bit å gå etter å ha unnagjort syv 2000-metre.

Vi hadde med joggesko, og byttet litt på mellom lette fjellstøvler og joggesko, det anbefales på det sterkeste , det skåner føtter og knær i stor grad.
Turen kan muligens gås i kun kraftige joggesko, men det vil i alle fall ikke jeg anbefale.
På slutten av turen var vi såpass slitne og sårbeinte at vi beholdt joggeskoene på fra Rondeslottet via Storronden og ned Rondvassbu.

Det er periodevis lite vann oppe på fjellene, og man bør derfor ha med rikelig med flasker som fylles opp, særlig før man begynner på Digerronden er dette påkrevd.
Vi fant knapt en dråpe over de fire toppene Digerronden, Midtronden og Høgronden, og priset oss lykkelig over gode vannrasjoner.

Hodelykt er nevnt i tillegg til vanlig fornuftig fjelloppakning for en lang dagstur, og gnagsårplaster bør man ikke glemme!

Man går nok ikke denne turen mange ganger, men den anbefales absolutt. Det er godt å sitte på hytta på Mysusæter se på fjellene, og tenkte på en tur litt utenom det vanlige.

Ønsker du en light versjon er Veslesmeden-Storsmeden-Trolltind uten tvil den morsomste delen å gå, og lett tilgjengelig fra Mysusæter.

Dersom man ønsker et slags skjema så var våre tider som følger (timer fra Rondvassbu):

Veslesmeden - 1,5 time
Storsmeden - 2,5 timer
Trolltind/Sagtind - 4 timer
Digerronden – 8 timer

(lang pause)
Midtronden – 9 timer
Midtronden – 9,5 timer
Høgronden – 10,5 timer

(lang pause)
Rondeslottet -14 timer
Vinjeronden – 14,5 timer
Storronden – 15,5 timer
Rondvassbu – 17 timer

Pausene vi hadde er med i disse tidene, det betyr at effektiv gangtid mellom toppene kan ha vært noe kortere.

Her er en link til massevis av bilder fra en tilsvarende tur (Rondane 2K-marathon).

Her er et utkast til hvordan vi kunne tenke oss skiltene..

Klikk på skiltet for å få det i større format.

Turer i Mysuseterområdet / Short walks

Image by Flickr/Nicholas A. Tonelli

More ?

Sykkel / Elvesport / Badeplasser / Bicycle / Canoe / Swimming

Image by Flickr/Andrey

More ?

Toppturer / Moutnain top hikes in Rondane

Image by Flickr/

More ?

Om Stiglaget

Image by Flickr/

Pretium mollis elementum sagittis nibh id amet eros pellentesque ut cum. Magna pellentesque suscipit dictumst id nullam ut praesent eu nec tincidunt arcu.

Ac consectetuer nulla iaculis elit turpis feugiat eros. Convallis sagittis neque nam nunc phasellus posuere. Mollis neque auctor. Sit vestibulum quis risus mollis dolor vitae ipsum hendrerit. Donec ut quam nisl. Faucibus convallis sagittis a fusce vulputate cursus amet congue. Dolor nec posuere semper nunc mollis vel ut. Nisl ac quam in senectus erat hendrerit ut eu eu. Tortor venenatis feugiat aenean vestibulum ut fusce. Mi in aliquet at. Turpis pulvinar tincidunt pretium ut sem. Eget luctus elit nunc eget quis vulputate orci proin interdum egestas. Quisque metus pulvinar malesuada sit praesent euismod.

More ?

Introduction

Quam feugiat pharetra vestibulum ligula dolor velit nostra auctor sed risus curabitur at id ullamcorper eu. Nulla erat ultrices turpis cum.

More ?

Subscription

Malesuada dui ante in ac id vestibulum praesent urna porta gravida.

Vitae et viverra ante sed nibh quis praesent posuere. Blandit sed molestie in feugiat ligula pede et metus. Id sagittis sed leo. Risus nec augue ante ac amet ut rutrum odio nec nullam nunc. Enim posuere ante. Faucibus tincidunt ultrices augue arcu commodo arcu consectetuer id. Lacus pede orci orci eget taciti semper diam. Pharetra mauris donec odio vehicula quis tortor. Sed urna dui a sed leo posuere eros a blandit ac mi.

Join Us

At arcu ut in condimentum molestie praesent a tellus tristique nam.

Nisl lorem lobortis mi orci fames nisi quam fringilla. Nullam mi imperdiet augue tellus gravida posuere nec. Eu ultrices euismod. Curabitur fusce ipsum justo leo vitae scelerisque mollis nec. Congue sed quam ut. Odio lacus ultrices in ut in sed fringilla primis augue mauris nunc. Sed posuere eget vitae enim nisl convallis. Molestie imperdiet eros ac phasellus praesent et. Nonummy mollis ut feugiat scelerisque justo enim id.

Side 1 av 2